02/09/2006
stjerneskinn
I kveld er himmelen skyfri, månen reflekterer solstrålane på dei mørke taksteinane. Merkeleg korleis alt heng saman. Alltid ein samanheng. Det vesle i noko større. Livet og æva. Og det står eit navn i dagane.
22:50 Permalink | Comments (9) | Email this
Comments
og det står eit navn i dagane.
den var poetisk og fin:)
Posted by: ragnhild | 02/10/2006
ja du e poetisk må eg seie! Kanskje du skulle ha blitt forfattar ?!...
Posted by: irene | 02/11/2006
tenk at du trudde ragnhild sin siste kommentar var ironisk meint! for å seie det med ein nynorsk klisje: ho er djupt såra og vonbroten.
Posted by: frank på vegne av ragnhild | 02/13/2006
hæ? håpar d ikkje var MEG du refererte til frank?? eg meinte ingenting om ironi! meinte d eg sa eg, og trudde ragnhild meinte d også!
Posted by: irene | 02/13/2006
det gjorde eg også, men etter den (uventa) vendinga saken har tatt, vurderer eg å ikkje meine det likevel. shå!
Posted by: ragnhild | 02/13/2006
busted! FRANK = RAGNHILD
HA HA HA HA !!!!! =) =)
Posted by: irene | 02/13/2006
Unnskyld Ragnhild, for at eg trudde du var ironisk.
Posted by: Poeten | 02/13/2006
Kva? *uskuldig med vantru blunkande auge*
Posted by: r | 02/13/2006
altså, eg svarte eine og åleine for meg sjølv. (sitat irene: -og eg trudde ragnhild meinte det også.) du forhasta deg nok litt med den antakinga der ja. jah.
Posted by: r | 02/13/2006
The comments are closed.